Jubileumstur til Vrangla og Nerdrammen

Vi skriver september og jeg og Ingvild kan feire at vi har drevet på med dette i hele 7 år! Herlighet, hvor blir tiden av??? I september 2018 hadde vi får første telttur sammen til Vrangla og har vært tilbake her mange ganger.

Denne helgen parkerte jeg ved Nerdammen og skulle gå til Vrangla. Ingvild skulle gå fra jobben og kom ikke før ganske sent på kvelden. Jeg hadde tenkt å prøve noen nye stier, men det ble en liten prøvelse. Selv om en sti står på kartet vil det ikke si at den er mye brukt eller godt synlig. Men det gikk greit.

Jeg fant en ny plass ved Vrangla og fikk opp teltet. Laget meg litt drikke og endte opp med å sovne. Våknet rett før Ingvild kom som nesten hadde gitt opp å finne meg - godt med refleks på bardunene lærte vi nå.

Lørdag skulle Ingvild gå hjem igjen, men jeg skulle bli ute en natt til. Vi gikk sammen et stykke før vi skilte lag. Nok en gang skulle jeg prøve en ny sti, men denne var MYE verre enn den dagen før. Jeg skulle bare snudd, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Mye mulig det hadde vært en sti der en gang, men pga hogst var den ikke synlig. Jeg endte opp med å gå med telefonen og appen i hånda hele tiden, men det ble en strabasiøs ferd. Jeg ble svett og sliten og mengden hjortelusfluer i tillegg gjorde ikke akkurat saken noe bedre. Men til slutt skimtet jeg Nerdammen over trærne, så jeg visste jeg hadde rett kurs. Plutselig, helt ut av det blå, sto jeg på stien igjen. Hvor kom den fra liksom? Man kan jo lure noen ganger.

Rett ved Solbergsetra traff jeg to hyggelige damer som jeg ble stående å prate med ganske lenge. Da de fant ut hvor lenge jeg har holdt på med dette kom praten raskt inn på tips til bekledning, telt, sekk og annet utstyr. Hyggelig å kunne komme med mine erfaringer.

Vel fremme ved Nerdammen slo jeg opp teltet på en plass jeg og Ingvild tilbragte en hel helg for noen år siden, 2019 var det vel. Men jeg brukte ikke helt hodet da jeg slo det opp, for jeg slo det opp i en liten dump. Jeg visste jo at det skulle regne, men kanskje ikke hvor mye. Enden på visa var jo at jeg hadde en innsjø rundt hele teltet og inni forteltet. Heldigvis var akkurat liggedelen på en liten forhøyning, så det ble ikke vann rett under madrassen. Jeg kom jo ganske tidlig frem, så det ble jo en lang dag i teltet, men jeg trengte visst å slappe av. Jeg lå og leste, sovnet, våknet igjen, laget meg mat og leste litt og sovnet igjen. Tenkte at jeg ikke kom til å sove om natten, men joda, sov som en stein.

Søndag regnet det til litt ut på formiddagen. Litt tiltak å skulle pakke sammen et så vått telt, men var jo nødt til å komme meg hjem.