En vindfull helg ved Nerdammen og Mellomdammen

Denne helgen var jeg mer eller mindre desperat etter å komme meg ut. De som kjenner meg vet hva jeg står i på hjemmebane og denne høsten spesielt har vært/er veldig tøff. Hjelpesløshet er ingen god følelse! Det å komme meg ut med teltet er blitt min psykolog. Så fort jeg får sekken på ryggen er det akkurat som om at hjernen skrur seg helt av. Alt av bekymringer glemmes og alt dreier seg om bare å være, om alle "oppgavene" man har når man er på tur; holde seg tørr/varm, få opp telt, spise mat, samle ved, lage bål osv.

Jeg tok meg fri fredag og fikk J.I. til å kjøre meg til Nerdammen torsdag ettermiddag. Det vil si, det var det som var planen. Jeg hadde pakket skikkelig tungt for jeg skulle jo ikke gå langt. Men når alt kom til alt, så rakk ikke J.I. å kjøre meg helt opp, han måtte tilbake på et møte på jobb. Dermed måtte jeg gå fra bommen og opp - bare oppover! Ikke helt det jeg hadde planlagt, men hadde jo ikke noe valg. Først tenkte jeg å gå veien opp, men jeg så på Norgeskart-appen at det gikk en sti på venstre side oppover. Det tenkte jeg at måtte være mye hyggeligere. Men det tok ikke mange hundre meterne før jeg angret på valget mitt. Stien startet fint, men forsvant fort for meg. Jeg måtte gå med kartet oppe hele tiden for å passe på at jeg gikk sånn ca der hvor jeg skulle. Det gikk mellom busker og kratt, myrer og hogstfelt. Mye høye kneløft og det ble en real treningsøkt!!! Svettefest kan man fint kalle det ja. Og så ble det jo litt stress for å rekke frem før det ble helt mørkt. Etter hvert kom jeg frem til Flatdammen som vi har ligget ved flere ganger før, og da var det ikke så langt igjen. Totalt ble turen på ca 4 km.

Jeg så ingen mennesker på min tur og kunne fritt velge meg en plass ved Nerdammen, og valgte et sted jeg ikke har ligget før. Det blåste ganske mye så bål skrinla jeg ganske fort. Det ble bare kos i teltet med bok, mat, litt godis og det vanlige.

Jeg våknet opp fredag morgen til en voldsomt vindvær som sto rett på. Solen skinte, men det var kaldt å oppholde seg ute i vinden. Vinden var meldt, så var klar over dette været.

Det blåste godt denne helgen!

Jeg bestemte meg for å pakke sammen og tusle bort til Mellomdammen. Jeg regnet med at det ville være litt roligere vindforhold der. 30 minutter å pakke sammen og 15 minutters rusletur til ny camp. Ikke akkurat den store forflytningen. Det var litt roligere her borte, men det blåste fortsatt godt, så det ble ingen bål denne dagen heller.

Dagen gikk rolig for seg, bare slappet av i teltet og gikk meg en liten tur på ettermiddagen.

Lørdag formiddag var det på tide å vende snuten hjemover igjen - ferdig oppladet. Isen hadde lagt seg på vannpyttene, så natten hadde vært kald (uten at jeg hadde lagt merke til det).